Har du spørsmål du gjerne skulle hatt svar på, kan du stille dem her og pastor vil gjøre hva han kan for å finne svar.

1. Hvilken betydning har dåp for meg og mine barn?

 Spørsmålet om dåp går på frelsen løs. For hvem kan egentlig bli frelst? ”Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike”, sier Jesus. (Joh 3,3) Dette er ikke en naturlig fødsel, forklarer han videre, men en åndelig fødsel. Mennesker er i seg selv bare mennesker. Eller for å si det litt brutalt; ”kjøtt”. (Joh 3,6)
Paulus forsto dette da han sa: ”For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt.” (Rom 7,18) Nei, i oss selv bor det ikke noe godt. Det holder ikke å forbedres. Vi må forvandles! Vi trenger å bli noe annet enn ”kjøtt”. ”Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike” (1 Kor 15,50), sier Bibelen og det viser hele Det gamle testamentet oss. Loven ble gitt for å vise Guds hellighet og krav. Men i stedet for å gjøre mennesker hellige, fikk synden liv og kraft ved loven (Rom 7,9-13; 1 Kor 15,56).
Det som er naturlig født, ”av naturen”, er derfor under Guds vrede (Ef 2,3). Det trenger å fødes på nytt (Joh 3,5). Det trenger å bli ”skapt i Kristus Jesus” (Ef 2,10). Ellers er det sjanseløst, ”ja, uten håp og uten Gud i verden.” (Ef 3,12)

Dersom dette stemmer, gjelder det alle mennesker. Ingen kan frelse seg selv og ingen er i utgangspunktet frelst eller Guds barn. Alle er "under Guds vrede” (Ef 2,3). Det betyr at selv spedbarn trenger å bli frelst, bli født på ny. De kan ikke tro intellektuelt. Men de  kan være. Det er de gode på! Være i Guds omsorg og frelse. Om vi bare lar dem.
Dåp er mer enn en bekjennelseshandling. Det er noe som skjer. Man blir ”født av vann og Ånd” (Joh 3,5). Man blir tilgitt og får ”Den Hellige Ånds gave” (Apg 2,38). Man blir forenet med Jesus i hans død og oppstandelse (Rom 6,3-11). Kort sagt, man blir frelst! Det unner jeg alle, ja, også mine egne og andres barn!

 ”Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.” (Hebr 13,6) Tro er det viktigste aspektet. Også når det gjelder dåp. Jesus sier at tro og dåp hører sammen for å bli frelst. ”Men den som ikke tror, skal bli fordømt.” (Mark 16,16)

Kan spedbarn likevel bli døpt? Ja, og nei. Nei, dersom familien ikke er troende. Ja, dersom familien følger Jesus og lærer barna det samme. ”For løftet gjelder dere og barna deres” (Apg 2,39). Og som vi ser i den første kristne tid, var det ikke noe i veien for at hele familien ble døpt når foreldrene tok i mot budskapet om Jesus (Apg 16,15; 18,8).
Når foreldrene tror på Allah, gjør barna det samme. Tror foreldrene på darwinismen, gjør barna det samme. Er de ateister, er også barna det. Bare spør ungene på skolen, så får du vite hva foreldrene tror på.

Når blir et barn, oppvokst i et kristent hjem, troende? Det er troende fordi foreldrene er det! Er det da noe som kan hindre dem fra å bli forent med Kristus og bli en ny skapning?

Siden tro er det viktigste aspektet i spørsmålet om frelse (Mark 16,16), er det alvorlig å døpe barn av ikke troende foreldre. For like etter at foreldre og faddere har lovet, i Guds navn, å oppdra barnet i den kristne tro og forsakelse, be for barna og lære dem å bruke Herrens nattverd og bønnene, har mange glemt løftet. Livet går sin gang ”uten håp og uten Gud i verden” (Ef 3,12).

Hva gjør dette med barnet? Jo, det blir overgitt til Gud og født på nytt. Det har fått ”smakt den himmelske gave og fått del i Den Hellige Ånd”, men blir hindret fra å spise videre og leve som et Guds barn. Er det rart at Norges ”barnedøpte” befolkning er en vanskelig gruppe å nå med Evangeliet (Hebr 6,4-8)?

Er ikke spørsmålet om dåp viktig? Jo, selvfølgelig er det det! Ser vi nøye på tekstene om dåp, ser vi at det er noe mer enn det menneskelige. Gud griper inn! Gud gjør noe!

Guds fred

Jon Daniel Roum

Pastor

2. Fordømmer virkelig Frikirken de med et annet dåpssyn?

I forbindelse med spørsmål knyttet til dåp har det blitt stilt spørsmål ved §9 i Confessio Augustana – Den augsburske konfesjon. Confessio Augustana er et av bekjennelsesskriftene til Frikirken og de fleste andre lutherske kirkesamfunn. §9 lyder som følger:

Om dåpen lærer de at den er nødvendig til frelse, og at Guds nåde blir budt fram ved dåpen og at barna bør døpes, de som blir mottatt i Guds nåde, når de ved dåpen er overgitt til Gud. De fordømmer gjendøperne som forkaster barnedåpen og påstår at barna blir salige uten dåp.

Denne paragrafen kan forstås på følgende måte:
➢    Confessio Augustana ble skrevet under reformasjonen. Det var en turbulent tid. Frontene var harde og språket tøft uansett hvilken side man sto på. Når lutherske kirker holder fast ved bekjennelseskrifter skrevet i en annen tid, er det fordi disse sier vesentlige ting om hva man som kirke tror og er forpliktet på. De sier også noe om hvilke røtter og ståsted man som kirke har.
➢    Likevel må også bekjennelsesskriftene og Confessio Augustana forstås på bakgrunn av den konteksten og den tiden de ble skrevet i og inn i. Derfor avgrenser Frikirken seg mot bruken av ordet ”fordømmer” i §9:
- Frikirken mener at man i dåpen får del i frelsen og blir en del av Kristi kirke på jord og en del av den lokale menighet. Dåpen er noe vi ikke selv kan gjøre oss fortjent til. Det er Gud som frelser og initiativet kommer fra ham. I luthersk forståelse er dåpen noe som kun skjer en gang. Frikirken mener gjendåp er feil. Men Frikirken fordømmer ikke dem som gjør det.
- Frikirken aksepterer, anerkjenner og fordømmer ikke kirkesamfunn og menigheter som har et annet dåpssyn enn det lutherske. Frikirken fordømmer heller ikke enkeltpersoner som har et annet dåpssyn, og som velger å døpe seg med et annet dåpssyn. Frikirken tror at dåp og frelse hører sammen. Men sier ikke at mennesker som ikke er døpt ikke kan bli frelst. Eller at mennesker som dør før de blir døpt ikke kan bli frelst.  Slike spørsmål er det ikke gitt oss å dømme i. Det tilligger Gud.  Gud har bundet oss til dåpen, men ikke seg selv
- Confessio Augstana sier viktige ting om det sentrale ved en luthersk dåpsforståelse. Som luthersk kirke holder Frikirken fast ved det. Confessio Augustanas språkbruk mot det som der kalles ”gjendøpere” holder vi ikke fast ved. Det forstår vi ut fra den sammenhengen det ble skrevet i.

Frikirken ønsker å være en tydelig kirke. Vi ønsker å være tro mot det vi står for. Å være tydelig og tro mot det man selv står for er ikke å fordømme. Å være uenige er ikke å fordømme hverandre.

Med hilsen
Den Evangelisk Lutherske Frikirke
Østre Presbyterium

 Gunnar Johnsen
-presbyterieformann-