Luk 1:65
5 Alle som bodde der omkring, ble grepet av ærefrykt. I alle fjellbygdene i Judea snakket folk om det som hadde hendt. 66 Alle som hørte dette, tok det til hjertet og spurte: «Hva skal det vel bli av dette barnet?» Og Herrens hånd var med ham. 67 Hans far Sakarja ble fylt av Den hellige ånd. Han talte profetiske ord og sa:68 «Velsignet er Herren, Israels Gud,
for han har sett til sitt folk og forløst det.
69 Han har oppreist for oss et horn til frelse
i sin tjener Davids hus,
70 slik han lovet fra gammel tid
ved munnen til sine hellige profeter:
71 å frelse oss fra våre fiender
og fra hånden til alle dem som hater oss.
72 Han viste miskunn mot våre fedre
og husket på sin hellige pakt,
73 den ed han ga som løfte
til Abraham, vår far,
74 så vi, frelst fra fiendehånd og uten redsel,
kan tjene ham for hans ansikt
75 i renhet og rettferd alle våre dager.
76 Og du, barn, skal kalles profet for Den høyeste,
for du skal gå fram foran Herren og rydde hans veier
77 og gi hans folk å kjenne frelsen når deres synder blir tilgitt,
78 for vår Gud er rik på miskunn.
Slik skal lyset fra det høye
gjeste oss som en soloppgang
79 og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge,
og lede våre føtter inn på fredens vei.»
80 Og gutten vokste og ble sterk i ånden. Han holdt til i ødemarken, helt til den dagen han skulle stå fram for Israel.
Luk 1:65
5 Alle som bodde der omkring, ble grepet av ærefrykt. I alle fjellbygdene i Judea snakket folk om det som hadde hendt. 66 Alle som hørte dette, tok det til hjertet og spurte: «Hva skal det vel bli av dette barnet?» Og Herrens hånd var med ham. 67 Hans far Sakarja ble fylt av Den hellige ånd. Han talte profetiske ord og sa:68 «Velsignet er Herren, Israels Gud,
for han har sett til sitt folk og forløst det.
69 Han har oppreist for oss et horn til frelse
i sin tjener Davids hus,
70 slik han lovet fra gammel tid
ved munnen til sine hellige profeter:
71 å frelse oss fra våre fiender
og fra hånden til alle dem som hater oss.
72 Han viste miskunn mot våre fedre
og husket på sin hellige pakt,
73 den ed han ga som løfte
til Abraham, vår far,
74 så vi, frelst fra fiendehånd og uten redsel,
kan tjene ham for hans ansikt
75 i renhet og rettferd alle våre dager.
76 Og du, barn, skal kalles profet for Den høyeste,
for du skal gå fram foran Herren og rydde hans veier
77 og gi hans folk å kjenne frelsen når deres synder blir tilgitt,
78 for vår Gud er rik på miskunn.
Slik skal lyset fra det høye
gjeste oss som en soloppgang
79 og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge,
og lede våre føtter inn på fredens vei.»
80 Og gutten vokste og ble sterk i ånden. Han holdt til i ødemarken, helt til den dagen han skulle stå fram for Israel.
